onsdag 29. september 2010

Balanse

"Den fryktsomme blir redd før faren kommer, den feige mens den står på, men den modige når den er over." (Jean Paul)


Legger ut et pausebilde i dag. Synes det er så vakkert. Estetisk. En ro. En balanse. Som holder vektskålen der den bør være. Akkurat idag.


Ønsker alle en fin dag!
Klem,
Anette Willemine


Foto: Decorpad

tirsdag 28. september 2010

Høstutstillingen og Munch-museet

Husk, - det å leve er en kunst. (Henrik Ibsen)


Dagen står i kulturens tegn. Jeg skal avgårde med 9 kunstfagelever fra kulturskolen til Høstutstillingen og Munch-museet. Vi gleder oss!


Liker du å gå på kunstutstillinger?
Ønsker dere alle en flott dag!
Klem,
Anette Willemine


søndag 26. september 2010

Lam-i-kål og tv-stue

Selve lengselen er et pant på at det vi lengter etter er til! (Karen Blixen)


Selv på lavlandet, nærmere bestemt ved utkjørselen av Oslofjordtunnelen, står det advarselskilt fra Statens Vegvesen om Norges nasjonalrett. Jeg tenker da her ikke på elg med blinklysglass, eller andre tilfeldige firbente trafikkofre, men om fårikål, eller som i Sunhome-familien går under navnet Lam-i-kål.


Nordmenn av i dag er nok mer puslete i matveien og vil sjelden ha den ekte fåresmaken som Mr. Sunhome liker best. "Barnesmak!", kaller han vår variant, som alltid lages av lam. Etter mengden konsumering tror jeg vi kan konkludere med at han digger den likevel. :o)


På kjøkkenet er den største misjonsgryten funnet frem, den som kan romme en halv verden. En åker med kål er hogget opp, og blandet med kjøtt, vann og masse pepperkorn. Akkurat som pepperkakene til Klatremus i Hakkebakkeskogen, nemlig akkurat passe.
I alle oppskrifter man kan oppdrive av fårikål står det at retten skal putre et par timer. Det er aaaaaaalt for kort tid. Her i huset står Lam-i-kålen heeeeeeele dagen. DA blir det skikkelig mørt og smaken aller best. Synes vi!


Tradisjonen tro vil måltidet vare lenge og vel, med høylytte stønn over høstens herlighet. Alle tre barna våre er oppvokst med Lam-i-kål, og starter maset om retten før dyrene er ferdig å gresse for sesongen. De stiller seg undrende til venner som ikke elsker deres fascinasjon for denne retten.


Etter et måltid med litt for mange ja-takk jeg-tar-gjerne-en-porsjon-til, er det tid for (les: høyst nødvendig) å legge seg litt nedpå. Å sitte i oppreist stilling er faktisk ikke særlig behagelig. I dag skal vi alle slenge oss i den nye sofaen i den nyoppussede tv-stuen. Bortsett fra eldstedatteren i huset da. Stakkars, hun må i dag spille fotballkamp med 2 kg Lam-i-kål i maven. Hun er nemlig den av oss som elsker Lam-i-kål best av alle! Spørsmålet kommer like gjerne i januar som i juni om vi snart kan ha livretten hennes.


Bildet i dag er en sniktitt inn i vår nyoppussede tv-stue. Sofaen er fra Home & Cottage, tapeten fra Ralph Lauren og puten er hjemmestrikket av undertegnede. Flere bilder kommer etterhvert.


Er dere glad i Lam-i-kål? :o)
Ønsker dere alle en deilig søndag!
Klem fra Anette Willemine


Har du ikke meldt deg på min giveaway ennå? Gå inn her.


Foto: Sunhome

fredag 24. september 2010

Endelig fredda'

"Øyet, som kalles for sjelens speil, er det viktigste organ til full og hel erkjennelse av naturens uendelige verk. Nestviktigst er øret, fordi det hører de ting øyet har sett." (Leonardo da Vinci)


Han startet på mandag. "Kan jeg få det i dag?" Mr. Sunhome har en rekke gode kvaliteter, men tålmodighet er ikke én av dem. "Vente te fredda', vennen min", svarer jeg. Vente te fredda'". Mr. Sunhome vet at han være tålmodig. Det nytter ikke å mase.  Det skjer ikke noe tidligere for det. 
Etter en 14 timers arbeidsdag i går, kommer han snikende inn på kjøkkenet, hvor jeg står og lager kveldsmat. Han legger armene rundt livet mitt og visker: "Jeg gleder meg til i morgen. Gjør du?" "Mmm, det er klart jeg også gjør!", svarer jeg mykt.
I dag er det endelig fredag. Dagen som skal gjøre Mr. Sunhome lykkelig og tilfreds. Han rekker en kjapp kopp nylaget kaffe og en yoghurt, før han trer på seg skinndress og hjelm og kaster seg avgårde på sesongens siste motorsykkeltur. Han blunker elsker-deg-blikket når jeg sier: "Kjør pent!" Jeg venner meg nok aldri til den sykkelen. Nå er klokken halv seks og Mr. Sunhome er ventet hjem om en time. Det er på tide å gjøre seg klar. For om et par timer skal han få nyte det han har ventet en hel uke på. Fredda's-pizza! Tenk deg å være så glad for noe så enkelt. Er det rart jeg elsker ham?


Ønsker dere alle en flott fredagskveld! Her skal pizzaen nytes foran peisen og med "Gullrekka" på NRK.
Fredda'sklem fra,
Anette Willemine


Foto: Decorpad

torsdag 23. september 2010

Fruktelig godt!

"En mor er en person som ser at det bare er fire kakestykker til fem personer, og som resolutt bemerker at hun aldri har likt kake." (Ukjent opprinnelse)


Høst = frukt = mye godt å lage. Her i huset synes vi det er gøy å lage eplemos, kirsebærsaus, plommesyltetøy, chutney, saft og gelé. Det er et vell av muligheter og oppskrifter, og jeg finner stadig nye måter jeg kan utnytte frukten. Jeg husker ennå den herlig duften av nykokt eplemos fra kjøkkenet, da jeg som barn kom hjem fra skolen. Den tradisjonen har jeg tatt med meg og har gleden av å gi videre til mine barn.


Er du glad i å bruke høstens frukt? I så fall, hva er favoritten din?
Ønsker dere en flott torsdag!
Klem fra Anette Willemine


Foto: Anette Willemine




Å lage kake og pai av høstens frukt er en stor favoritt her i huset, og jeg ender opp med en ny variant hver eneste gang. Som regel synes jeg det er morsomst å eksperimentere, men jeg bruker også andres oppskrifter.
I dag legger jeg ut en oppskrift på eple- og kanelmuffins som jeg lagde i går kveld. De smakte kjempegodt! Eplene på bildene er fra haven vår. Oppskriften finner du her.








   
Litt historie: I Norge er rester av epler funnet i Osebergskipet. Eplet hører, i likhet med pærer, plommer og kirsebær til rosefamilien. Søteplet (Malus pumila) er trolig det viktigste opphavet til kultursortene våre. Det vokser vilt i Sør-Russland og Vest-Asia. Epler ble brukt som mat allerede i steinalderen og at romerne syslet med epleforedling. De saftige sortene vi dyrker i dag er et resultat av langvarig forskning og foredling.

onsdag 22. september 2010

Herman - en bokelsker

"Ekteskapet er en bok der første kapittel er poesi og de andre kapitlene er prosa." (John Beverley Nichols)


Det er opplest og vedtatt! "Herman er en fiiin hund!", sa Jørn hos Asker & Bærum Hundeskole. "Ha!. Fortell meg noe nytt", repliserte jeg, og blunket. Herman har blitt 6 måneder, og er en skapning av de sjeldne. Helt objektivt sagt selvfølgelig ;o).


Vi to er bestevenner, og er sammen stort sett hele døgnet. Ja, bortsett fra om natten, da han sover for seg selv. Herman og jeg har blitt litt som Knoll og Tott, som ikke kan være hverandre foruten. Overalt hvor jeg går skal han gå. Han synes det er like stas å være med matmor på vaskerommet som å ligge i sofaen på hjemmekontoret, mens jeg jobber. Det er derfor kanskje ikke så rart at jeg har gitt han klengenavnet
Hakk-i hæl-Herman. :o)


Alle som møter Herman blir overøst av kjærlig hengivenhet, og dersom du setter deg ned i en stol, kommer han klatrende opp og legger forbena på hver side av halsen din og gir deg en god klem. Det stemmer - han legger hodet sitt inntil fjeset ditt, og klemmer. Nå skal det sies at vi er en "klemme-familie", så det kan nok være han har snappet opp dette. "Tillært adferd", smiler hundeskolelæreren. Uansett grunn - Herman får oss alltid til å føle oss spesielle på denne måten. "En engel", sier mormor. "Han er nok sendt oss av kjærlighet!" Jeg kan ikke protestere på det, kan jeg vel?


En av tingene Herman elsker er lesestunder. Straks en av oss tar frem en bok, et magasin eller en avis, ja da er han på pletten. På fanget hvis vi sitter, eller på brystet hvis vi ligger. Gjerne med hodet stikkende frem under boken. Så jeg bruker han litt som lesestativ, kan du si.


I vår familie er alle glad i å lese, og minstedamen på 11 er intet unntak. Sammen med Herman ønsker hun å anbefale tre bøker, skrevet av Øistein Borge. Han har foreløpet skrevet tre bøker i spenningsserien om Nino Glass, og alle er eventyrlige trillere, i følge vår datter. Klassen hennes har et boklånesystem, hvor man kan byttelåne bøker av hverandre. En super idè! Bøkene har fått stor respons, og er veldig populære å låne. Har du barn mellom 9 og 14, kan hun absolutt anbefale disse bøkene. Og Herman? Ja, han er klar for nye bøker hele tiden! For det betyr kosestund!


Har dere barn som er glad i å lese?
Ønsker dere en flott onsdag!
Klem fra Anette Willemine


Foto: Anette Willemine
    

tirsdag 21. september 2010

Høst hos meg nå

Det er hele tiden nødvendig å forandre synet på virkeligheten, fordi virkeligheten stadig forandres. Altså må man skifte mening for å bevare et standpunkt. (Jan Myrdal)


Lyset. Som ennå er. En høstdag i tidlig sol. Smilende. Og likevel trett etter nattens drømmer. Strekker seg mot høy himmel. Øyne som ser en dyne av barnåler. Der ute. I solen. En furu har grått i vinden. Nå er den lettere. Snart klar for en vinter. Dens skuldre skal bære. Mer. Enn nåler. Finner fred i å være. Her. Enn så lenge. I høsten. 


Anette Willemine


Foto: Sunhome


mandag 20. september 2010

Stol i ny drakt

Arbeidsdeling må skje etter dyktighet og skikkethet, ikke etter kjønn. Viser en kvinne at hun kan styre et samfunn, så la henne gjøre det. Viser en mann at han bare duger til å vaske tallerkener, så la ham da gjøre det arbeid som naturen har bestemt ham til. (Platon)


Jeg snubler innom innom bloggen idag. Hektiske dager tilsier det kjappe besøket. Viser derfor i dag bare en stol som er tryllet ny. Et godt eksempel på en vellykket restaureringsjobb. Stolen er trukket om i stoffet Cap Ferrat Stripe, fra serien La Plage til Ralph Lauren. Ubrukte europeiske kornsekker i hamp, er brukt i rygg og armlener. Stolen fant jeg på Etsy.
Ha en super dag!
Klem fra Anette Willemine


PS! Husk å melde deg på min Giveaway, med trekning 30. september.


Foto: Hollly Goes Lightly

fredag 17. september 2010

Lansering av Slettvoll og Helene Hennies nye kolleksjon

Som humorist beveger du deg heile tidå ytterst på stubet, og der balanserer du på ein egg. Det kan skjera seg, og du kan skjera deg og du kan detta ner. (Per Inge Torkelsen)


God morgen godtfolk! Her ved Oslofjorden er det strålende vær i dag, og alt arbeid burde egentlig tas med utendørs. I stedet må nok denne morgenen brukes til innendørsaktiviteter av ymse slag (les: husarbeid). Så skal turen inn til Oslo, hvor valget av vårt nye stuebord skal fattes. Jeg står mellom tre forskjellige modeller som alle er fine på hver sin måte. Det ene bordet legger nok litt flere føringer når det gjelder valget av andre nye møbelkjøp. Skal jeg gå for det klassiske, som kan vare i 20 år, eller skal jeg trå til med det som akkurat nå ligger mitt hjerte nærmest? Jeg tror nok at jeg vet svaret, innerst inne...


Ett av bordene er sett hos Studio Slettvoll i Oslo. Der var jeg på pressefrokost onsdag, i anledning den offisielle lanseringen av Slettvolls nye kolleksjon. Helene Hennie har, i samarbeid med Slettvoll, designet de nye møblene. Jeg fikk en lang og interessant prat med henne, om utforming og tanker bak kolleksjonen. Den er ment å videreføre de eksisterende seriene hun står bak, med nye modeller som passer i både klassiske og moderne hjem. Helene Hennie legger stor vekt på møblenes kvalitet, funksjonalitet og fleksibilitet, samt at man skal kunne tilpasse møblene til resten av hjemmets innredning. Det kan lett bli statisk og lite personlig dersom alt skal ha et ensartet uttrykk. Hun liker derfor å blande de mørke tresortene med de lyse. Lyssetting er utrolig viktig for at møbler og interiør skal komme til sin rett, og Slettvoll har også her flere flotte modeller å velge blant.
For å ta en nærmere titt på den nye kolleksjonen, anbefaler jeg dere å ta en tur innom en av butikkene deres. Flere bilder fra kolleksjonen finner dere her på bloggen, ved å gå inn på mitt tidligere innlegg fra førpremieren hos Studio Slettvoll på Ski. Dere kan også gå inn på Slettvoll sine hjemmesider.


PS! Har du ikke meldt deg på min giveaway ennå? Da kan du gå inn her for å melde deg på.
Ønsker dere alle en deilig helg!
Klem,
Anette Willemine
Foto: Anette Willemine og NIB/Solveig 

torsdag 16. september 2010

Hurra! Bloggen feirer 1 år!

14. september 2009 jeg hadde mitt første innlegg. Etter å ha besøkt mange flotte bloggere en god stund, fant jeg ut at jeg også skulle forsøke å lage min egen. Jeg gav bloggen 2 måneder å leve, hadde jeg ikke fått dreisen på den innen den tid, ja da var antagelig ikke blogging det rette for meg. Vel, de første ukene følte jeg som om jeg skrev til meg selv, det var ikke mange besøk å skryte av akkurat. Så begynte ting å løsne. Jeg oppdaget at det var morsomt å ha egen blogg, hvor jeg kunne bestemme både form og innhold. Å oppleve at det har blitt mange lesere har vært utrolig gøy. Hittil har det vært over 80.000 unike besøk!
Det finnes et vell av flotte blogger, og jeg henter glede og inspirasjon fra så mange. Takk for alt dere deler! Spesielt de dagene hvor revmatismen og kroppen ikke er så happy, betyr bloggen enormt! Det hjelper meg til å holde fokus på noe annet enn smerter. Jeg setter derfor umåtelig pris på alle hyggelige og positive tilbakemeldinger og hilsener dere legger igjen!
Ettersom tiden går vil nok innhold og utforming kunne endre seg. I bunn håper jeg likevel å beholde min stemme, og at smaken for interiør og design vil fortsette å skinne igjennom, både i valg av inspirasjonsbilder og bilder tatt fra mitt eget hjem. Jeg har nok hittil vært noe tilbakeholden med å legge ut bilder fra hjemmet vårt, da jeg har måttet kjenne på hvor mye jeg vil eksponere det private kontra det personlige. Dere vil nok derfor oppleve å kunne se noen flere glimt fra huset vårt fremover.
Jeg gleder meg til å fortsette denne reisen i bloggeverden, hvor det finnes så utrolig mange hyggelige jenter med samme interesse for interiør.
Vær med meg å feire bloggens første år med en giveaway. Jeg skal finne noe fint å gi bort til den som vinner! Kommer tilbake til hva. ;o) Legg igjen en hilsen i dette innlegget, så er dere med på trekningen. Du som ikke har egen blogg kan selvfølgelig også være med! Alle har like sjanser til å vinne.
Er du ikke allerede følger av bloggen er det veldig koselig om du har lyst til å bli det! Det er også veldig hyggelig om du lyst til å nevne trekningen på bloggen din. Du kan gjerne bruke bildet over her.
Ønsker dere alle en super torsdag!
Klem,
Anette Willemine


Foto: Anette Willemine

mandag 13. september 2010

Vakre bilder av Amy Neunsinger

Det er ikke bare å ergre andre, du skal også ha glede av det selv. (Piet Hein)


Mandagen har vært hektisk, så jeg er bare innom for å ønske dere alle en deilig kveld!


I dag deler jeg vakre bilder fra den meget anerkjente fotografen Amy Neunsinger. Jeg digger arbeidene hennes, og det er lett å gjenkjenne hennes signatur på bildene. Oppdragene spenner over et vidt felt fra interiør, kosmetikk, mat, portrett, barn, livsstil, mote og reklame. 


Klem,
Anette Willemine

torsdag 9. september 2010

Equestrian style

Livet er som å spille en fiolinsolo i full offentlighet der du lærer å spille mens du holder på. (Samuel Butler)


Polo er et av de spillene jeg ikke har prøvd. Årsaken er vel ganske enkel, jeg klatrer ikke lenger frivillig opp på ryggen av et dyr som kan veie mer enn 1000 kilo. La meg legge til at jeg elsker hester. På avstand. Med en opplevelse fortsatt friskt i minne fra den gang jeg som 14-åring red en kaldblodshest, nettopp sluppet ut etter en vinter i stallen. Ha! Det ble en interessant ridetur! Jeg tror jaggu den ellers så trauste hesten hadde drømt om et jaktritt mens han sto i båsen, for det var i alle fall i full galopp den satte bortover den ujevne skogsveien. Du skulle kanskje tro at jeg synes dette var spennende - uten sal, men trust me, jeg klamret meg i redsel til manen, som en frisør som skal gre ut rastafletter for første gang! Rideturen med fola-fola-bakken endte med et stort prrrroooo og bruk av sterk benmuskulatur. Takk og lov for 10 års intens ballettdansing.


I ærefrykt for dette grasiøse og sterke dyret, som jeg synes er noe av det vakreste av dyrene i vår levetid, kan jeg gjerne se de rundt meg - i knusende ro, som dekorelementer i et interiør. Jeg liker nemlig godt deler av hva den equestrian livsstilen representerer. Den er elegant og raffinert, samtidig som den fremstår røff og usminket i sin stil. Jeg har lyst til å finne noen elementer fra denne stilen som kan inkorporeres i mitt eksisterende interiør. Å skape uttrykket som henspiller på ridning og sporten polo, er ganske lett. Det kan være en skulptur eller et trofé, vunnet på et hesteshow, eller det kan være antikke bånd eller sløyfer, samlet og rammet inn. Det kan også ganske enkelt være et par ridestøvler i en entré, eller et tøft ullpledd slengt over en lenestol i skinn. Som dere vil se av dagens bilder, har jeg plukket noen eksempler som kan skape denne følelsen av equestriansk livsstil.


Hva er ditt forhold til hester?
Ønsker alle en glad dag!
Klem fra, Anette Willemine


Her er det flere i familien som tydeligvis rir. Foto: Amanda Harlech.

Antikke utmerkelser samlet i en ramme sammen med noen gamle hjelmer kan være et innslag. Foto: Country Living.

Ok, jeg måtte ha med kjekke og kjente Nacho Figueras, toppnivå i polosport. Når du er ferdig med å se på ham, kan du ta en kikk på hans tøffe poloboots.

Noen av disse elementene kan også kopieres i en gang. Foto: Elle Decor

Røffe fliser og gammelt skap sammen med rideutstyr kan også funke. Foto: Amanda Harlech

En avslappet lesekrok i varme naturtoner, fremkaller roen i denne stilen. Foto: Slettvoll

Et soverom med enkle detaljer som skaper et helhetlig uttrykk. Foto: Elle Decor

Klesmoten er også inspirert fra den equestrianske livsstilen. Foto: Equestrian Chic

Et skikkelig tøft soverom som innehar noen av de kjente detaljene. Foto: Bagley Mischka Tack

onsdag 8. september 2010

I en dag

Natten smøg seg inn i dagen
Synlig ubemerket
Uten invitasjon
Og tok plass
Der inne hvor roen og gleden hadde hjem
Da
Men ikke nå
For innhentet skal sløret bæres
Å dekke sikten
Til frihavnen
Der jeg vil være
Tilbake igjen
Uten gjest 
I en evighet
Lenger enn evigheten i seg selv

(Tekst: Anette Willemine)

Fordøm ikke mørket for lyset hviler der. Du ser ikke stjerner der mørket ikke er.